jul 16

En dag til…

så er vi på andre dagen. Refleksjonen i dag er at det å få ut litt ord på tampen av dagen i går gjorde godt.

Jeg gjentok også konseptet med tur etter jobb i dag, og fikk gått en ca. 2 km runde før hodet sa stopp. Håper litt på å klare en yogavideo også. Målet nå er jo å gjøre disse tingene ofte nok til at det innarbeides som en vane som jeg også klarer i de enda dårligere periodene.

Dagens middag var enkel – wraps med bakte bønner og speilegg. For å ha litt grønt på – kuttet jeg opp litt agurk. Veldig godt, veldig mettende.

Så nå er det å tømme oppvaskmaskinen, fylle den og sette den på igjen. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke husker sist den ble satt på. [Her ble jeg distrahert av noe annet i sånn 15 minutter, og sånn forsvinner faktisk dagene litt.]

Virkeligheten med oppvask, og tøyvask, er jo at det blir litt synlig etterhvert hvis man ikke kommer seg i gang med det, så for meg, avhenger begge deler også litt av dagsform. Jeg setter aldri på maskin med bare litt i, og når jeg bor alene kan det fort bli en stund mellom hver gang.

I samme slengen vasker jeg gjerne litt på kjøkkenet. SÅ er det ferdig blogget. nå skal det settes på litt musikk og ryddes.

jul 15

Nå er vi på vei…

eller, det vil si, jeg er der allerede, godt nede i en depresjonsbølge (antar jeg) og siden en av tingene jeg vet hjelper, er å skrive det ut, så er planen å skrive og publisere en bloggpost til dagen. Både for å få ting ut, men også for å kunne se tilbake på dette på et senere tidspunkt og si… du klarte det 🙂

Det enkleste å si er vel egentlig at det er gode og dårlige dager. Mye avhenger av syklus, men også eksternt stress og temperaturer spiller inn. I går var en helt elendig dag, med hodepine, og jeg ble bare liggende i sengen og lese nesten hele dagen.

Men: I dag har vært en ganske god dag. Jeg fikk tatt meg en ok gåtur etter jobb, rundt i området der, og handlet litt, før jeg kjørte hjem. Bare det at jeg fikk bevege meg litt før jeg satte meg i bilen var faktisk utrolig deilig.

Da jeg kom hjem var det middag, og så fant jeg ut etterhvert at jeg kunne skru på litt musikk og gjøre litt rydding på soverommet. Så nå er det som lå på gulvet plukket opp, og støvsugeren har gått over gulvet.

Nå skal jeg prøve på litt yoga, før jeg zoner ut med en bok.

(Årsaken til at det blogges heller enn at jeg fører det ned i en dagbok, er faktisk at dette er noe jeg har klart å gjøre tidligere, mens hver eneste gang jeg begynner med dagbok blir det en, kanskje to, sider, og så legges den til siden.)

mai 23

Oppskriftslenke

Mest som et bokmerke til meg selv – men finner du billige tomater, eller produserer dem selv anbefaler jeg tomatsyltetøy.

https://www.thekitchn.com/how-to-make-tomato-jam-247279

Tok opp en batch jeg fryste i vinter, så spent på å ha det sammen med kyllingburger og grillpoteter

sep 08

Elizabeth II

Det er dager som i dag som man fremdeles skulle hatt en aktiv kongeblogg. Men, sånn er livet, at det er det ikke overskudd til, så da får det heller bli en refleksjon her av og til.

Når eldre kongelige dør, føles det litt som et fjernt familiemedlem gjør det. Kun fordi de har vært til stede som offentlige figurer gjennom hele livet.

Jeg tror egentlig jeg har mer oversikt over livet til Dronning Elizabeth enn jeg har over livet til min grandtante Severine. Og jeg har møtt Severine. Men Elizabeths liv har vært vesentlig mer dokumentert enn Severines var. (Og Elizabeth var på bena til nesten det siste, i motsetning til grandtanten min.)

Anyway, poenget er at det føles altid litt spesielt for meg når eldre kongelige skikkelser dør. Og uansett hvem som dør, kommer det stort sett litt tårer.

Men som en som egentlig er interessert i kongelige i et historisk perspektiv, er dette interessant tid å leve i.

aug 15

Fryse chiagrøt?

I perioden hvor jeg var utbrent/panikkangst/whatever, hadde jeg også mye sure oppstøt (oversharing). I samme periode drakk jeg også veldig ofte grønn smoothie til frokost. Magen min ville heller ha fast føde om morgenen. Jeg prøvde rugbrød med diverse pålegg, som funket ganske greit.

Men så kom jeg borti chiagrøt for et par år siden. Jeg blir mett, stabil i magen og vet at den eventuelle energimangelen jeg føler på til tider, da er hormonell og ikke basert på matinntak.

Jeg lager chiagrøten fra Sprudlende Sunns kokebok (en variant med oppskrift her) Men kutter faktisk honning og vaniljepulveret ut, så det er mandelmelk, kokosmelk, havregryn og chiafrø. (Når tiden kommer for å spise, bruker jeg å hive på litt frossen frukt/bær og valnøtter, så det blir egentlig søtt nok.)

Jeg lagde den stort sett i fem porsjoner om gangen, og hadde i beholder i kjøleskapet. Av og til ble grøten litt ekkel siste dagen. Og det føltes merkelig å bruke fem dl mandelmelk, og så ha fem dl igjen i kartongen.

Så fant jeg ut at det går an å fryse det ferdige produktet.

Jeg kjøpte 10 av disse greie glasskålene fra Ikea, med lokk. Så lager jeg 10 porsjoner chiagrøt om gangen, og får brukt hele kartongen med mandelmelk. Etter jeg har blandet det til, lar jeg det stå bittelitt før jeg tar lokket på, og setter 1 eller 2 i kjøleskapet og resten i fryseboksen. Så tar jeg dem opp kvelden før de skal spises og tiner sakte i kjøleskapet.

Klart til spising til frokost.

mai 12

Paradokset

Eg sitter her og blar gjennom Amazon sin katalog. Gjennom anbefalingane Goodreads har til meg. Hjå nettbokhandlar etter nettbokhandlar… eg veit ikkje kva eg leiter etter. Det logiske ville vera å sei at eg er på jakt etter noko å lese.

Men eg har så mykje å lese. Masse bøker i både fysiske og digitale haugar.

Det eg mangler er tid. Og konsentrasjonsevnen til å fokusera på ei bok om gongen.

Og tida eg bruker på å leite er jo tid eg kunne brukt til… å lese.

okt 31

Dagens middag

Bildet er ikke det beste men:

På en lav-energi dag, klarte jeg kutte opp to søtpoteter, og steke dem i ovnen, samtidig som jeg kokte quinoa. Kuttet opp noen tomater. Etterpå ble det til steking av kalkunmedaljonger.

Alt sammen toppet med syltet rødløk, litt geitost og dressingen fra denne salaten. (Stor porsjon har nå vart i flere dager.)

Det høres mye ut for en lav-energi-dag – men 1. bortsett fra å kutte opp søtpotet og tomat, og vaske quinoa og 2. putte kalkunmedaljonene i gryte med litt olje og salt/pepper er det mat som lager seg selv.

Og nå har jeg ferdigkokt quinoa og stekt søtpotet i kjøleskapet som skal være middag i morgen også.

okt 11

Så ligger jeg her

Og er utslitt av angstanfall tidligere i dag. Triggeren var mat som satte seg i «feil spor» og dermed førte til hosteanfall og oppgulp. Generelt mer følelsen av å måtte spy enn egentlig å gjøre det. Det påfølgende panikk/angstanfallet (med diverse etterskjelvinger) var egentlig verre. For når det mentale kommer seg dit – begynner tankene å spinne på totalt irrasjonelle måter, og jeg havner i en ond sirkel.

(Googling av: hva skjer hvis mat havner i lungene… (men i ettertid innse at det var ganske heftig stykke mat i munnen, så hvis det faktisk hadde gått ned feil spor hadde jeg nok egentlig hatt store problemer med å puste…))

For å prøve å samle meg, holdt jeg på med pusteøvelser og klemte på stressball. Og det gikk greit litt.

Men endte med å legge meg ned for å roe kroppen.

Jeg ble liggende på kontorgulvet til jeg kom meg såpass at jeg orket turen hjem.

Vel hjemme, var det av med bukser og sokker og rett under dynen. Til tross for at jeg hadde sovet mer enn nok forrige natt, ble det flere timer med halvveis søvn.

Jeg føler meg litt bedre nå, men… egentlig skulle jeg være veldig happy hvis disse situasjonene hadde sluttet som jeg trodde de hadde.

Angsten og panikkanfall er noe som kom tilbake i mye større grad hos meg når korona brøt ut.

aug 31

Hurra for hormonelle svingninger

I en dåp for litt over to uker siden fikk jeg panikkanfall i kirken før gudstjenesten skulle starte. Og generelt hele dagen var jeg ikke helt meg selv.

Plasser med masse folk hvor det kan være vanskelig å komme ubemerket ut når angstanfallet kommer, er av og til en trigger.

Men, denne helgen to uker senere, var jeg i bryllup. No problems. Verken i kirken, under mottagelsen, eller etterpå (av og til har utladingen kommet på natten etterpå). Hele helgen var faktisk vellykket.

Stressnivået var egentlig det samme. Fint tøy. Varme. Masse folk.

Forskjellen lå mest i den hormonelle syklusen og hvor jeg var på de forskjellige helgene.

Av og til kan man planlegge når stressende situasjoner skjer. Men av og til er man prisgitt livet… og andres tidsplan. Så er det ok å ha med at en faktisk har mestret de store begivenheten og at man har klart det. Uten de alt for store problemene.

aug 18

Når du har livlig fantasi…

Så er det å se på liste over bivirkninger egentlig en dårlig idé. Eller å lese nyhetssaker over bivirkninger fra vaksinen.

Spesielt når du våkner midt på natten, med mensen som plutselig føles ekstra voldsom. Og klarer å sette deg selv i gang til begynnende panikkanfall.

Men når du sjekker kalenderen ser du at lignende skjedde sist du hadde mensen, og det var før vaksinen. Og hukommelsen tilsier at det faktisk har skjedd før også… Når fantasien bare får roet seg litt.

Selv før vaksinen har dette vært sommeren som kroppen og hodet ikke helt har synes var så fantastisk. Det er som senvirkning av året med koronapandemien har satt meg tilbake til nesten da jeg møtte veggen. Depresjon/angst har dukket heftigere opp igjen enn på lenge.

At nødblusset som gikk i gang i starten av perioden 2020/2021, faktisk begynner å brenne ut. At den mentale beredskapssituasjonen nyhetene fører til faktisk er så stressende at hodet ikke orker mer? (Eller om man bare blir ekstra dramatisk oppi det hele.)

Det jeg kjenner hjelper her jeg ligger i sengen kl. 02 – er faktisk å skrive denne bloggposten. På telefonen.

Musklene og hodet slapper av, når jeg får ordene ut. Og jeg burde nok også blogget oftere.