I en dåp for litt over to uker siden fikk jeg panikkanfall i kirken før gudstjenesten skulle starte. Og generelt hele dagen var jeg ikke helt meg selv.
Plasser med masse folk hvor det kan være vanskelig å komme ubemerket ut når angstanfallet kommer, er av og til en trigger.
Men, denne helgen to uker senere, var jeg i bryllup. No problems. Verken i kirken, under mottagelsen, eller etterpå (av og til har utladingen kommet på natten etterpå). Hele helgen var faktisk vellykket.
Stressnivået var egentlig det samme. Fint tøy. Varme. Masse folk.
Forskjellen lå mest i den hormonelle syklusen og hvor jeg var på de forskjellige helgene.
Av og til kan man planlegge når stressende situasjoner skjer. Men av og til er man prisgitt livet… og andres tidsplan. Så er det ok å ha med at en faktisk har mestret de store begivenheten og at man har klart det. Uten de alt for store problemene.
Siste kommentarer