Havnet på legevakten.
Og jeg er sykemeldt. Og hadde jeg ikke havnet på legevakten, tror jeg nesten jeg hadde følt at jeg bare måtte «skjerpe meg». Og noen ganger har det virket. (Og ja, jeg er sykt privilegert som bor i Norge og ikke er midt i en krig eller noe nå, men at kroppen min sier i fra på denne måten er skikkelig skummelt.)
Så nå er målet å stresse ned, få ned spenninger i kropp sånn ikke musklene gjør vondt.
Stresse ned, så jeg ikke får mini panikkanfall hele tiden.
Stresse ned, så jeg ikke får en stor episode som tidligere i sommer, og nå tidligere i oktober. Og å forhindre at jeg får større hjernetåke enn det jeg har. Og at jeg faktisk klarer å unngå veggen så dette ikke blir mer langvarig enn det må bli.
Det har vært et langt, stressende halvår.
Jeg prøvde å ringe DPS for avtale, uten å komme gjennom til akutteamet i dag. Prøver på nytt. Det haster – * litt, men ikke mye* (som nevøen sier) for å faktisk få litt ut av hodet med noen som kanskje har litt verktøy i kassen.
I morgen må jeg ut for å hente mer B-vitamin på resept.
Prøver litt å se an dagsformen nå, og å tilpasse meg den. I 2015, da jeg endte med hele meg mot veggen, så leste jeg meg gjennom J. D. Robbs In Death serie, så jeg startet på den igjen. Jeg så også gjennom hele serien med Frasier, men har ikke kommet meg til å skru den på enda. Jeg startet litt med fargelegging, og meditasjon.
Fikk gått meg en liten tur i går, men i dag har det stort sett vært å ligge flatt, så formen er vel både og. Skal prøve når jeg er ferdig med dette innlegget, på en liten yoga video, for å pushe litt på en annerledes måte.
Det som var litt fint i dag:
- var at pulsen ikke økte over 150 slag i minuttet bare ved å gå på do.
- At jeg har fått i meg mat med næring.
- At jeg har drukket opp vannflasken.
- At jeg ikke fikk et anfall.
Siste kommentarer