Det er dager som i dag som man fremdeles skulle hatt en aktiv kongeblogg. Men, sånn er livet, at det er det ikke overskudd til, så da får det heller bli en refleksjon her av og til.
Når eldre kongelige dør, føles det litt som et fjernt familiemedlem gjør det. Kun fordi de har vært til stede som offentlige figurer gjennom hele livet.
Jeg tror egentlig jeg har mer oversikt over livet til Dronning Elizabeth enn jeg har over livet til min grandtante Severine. Og jeg har møtt Severine. Men Elizabeths liv har vært vesentlig mer dokumentert enn Severines var. (Og Elizabeth var på bena til nesten det siste, i motsetning til grandtanten min.)
Anyway, poenget er at det føles altid litt spesielt for meg når eldre kongelige skikkelser dør. Og uansett hvem som dør, kommer det stort sett litt tårer.
Men som en som egentlig er interessert i kongelige i et historisk perspektiv, er dette interessant tid å leve i.
Siste kommentarer