Så gikk det som det sannsynligvis måtte

Havnet på legevakten.

Og jeg er sykemeldt. Og hadde jeg ikke havnet på legevakten, tror jeg nesten jeg hadde følt at jeg bare måtte «skjerpe meg». Og noen ganger har det virket. (Og ja, jeg er sykt privilegert som bor i Norge og ikke er midt i en krig eller noe nå, men at kroppen min sier i fra på denne måten er skikkelig skummelt.)

Så nå er målet å stresse ned, få ned spenninger i kropp sånn ikke musklene gjør vondt.

Stresse ned, så jeg ikke får mini panikkanfall hele tiden.

Stresse ned, så jeg ikke får en stor episode som tidligere i sommer, og nå tidligere i oktober. Og å forhindre at jeg får større hjernetåke enn det jeg har. Og at jeg faktisk klarer å unngå veggen så dette ikke blir mer langvarig enn det må bli.

Det har vært et langt, stressende halvår.

Jeg prøvde å ringe DPS for avtale, uten å komme gjennom til akutteamet i dag. Prøver på nytt. Det haster – * litt, men ikke mye* (som nevøen sier) for å faktisk få litt ut av hodet med noen som kanskje har litt verktøy i kassen.

I morgen må jeg ut for å hente mer B-vitamin på resept.

Prøver litt å se an dagsformen nå, og å tilpasse meg den. I 2015, da jeg endte med hele meg mot veggen, så leste jeg meg gjennom J. D. Robbs In Death serie, så jeg startet på den igjen. Jeg så også gjennom hele serien med Frasier, men har ikke kommet meg til å skru den på enda. Jeg startet litt med fargelegging, og meditasjon.

Fikk gått meg en liten tur i går, men i dag har det stort sett vært å ligge flatt, så formen er vel både og. Skal prøve når jeg er ferdig med dette innlegget, på en liten yoga video, for å pushe litt på en annerledes måte.

Det som var litt fint i dag:

  • var at pulsen ikke økte over 150 slag i minuttet bare ved å gå på do.
  • At jeg har fått i meg mat med næring.
  • At jeg har drukket opp vannflasken.
  • At jeg ikke fikk et anfall.

Sykt varmt

og når man er noen som påvirkes av temperatur/trykkskifte så er det helt fabelaktig. Alle andre har bilder fra ute, og jeg bare ligger inne med hodepine. Yay!

Royal-blogger

Det litt spesielle med denne helgens bryllup, er, for meg, hvor langt jeg har beveget meg fra kongebloggenes og forumenes land. Jeg liker fremdeles å lese bøkene, og genealogien rundt det hele, men det å sitte på et forum og debattere det, minutt for minutt, er litt forbi.

Og det blir spesielt, fordi ved Märtha Louises forrige bryllup gjorde jeg nettopp dette. (Mener jeg å huske.) Jeg satt og så tv-sendingen, og kommenterte på forumet. Mens denne gangen har jeg, temmelig konsekvent, lukket ned hver nettavis som har hatt dekning av bryllupet. Takke meg til lokalaviser som ikke klarer å finne en eneste forbindelse til det.

Det blir litt delt. En av grunnene er jo at jeg faktisk ikke hadde tid til å følge så mye med når jeg gikk ut i full jobb etter studier. En annen grunn var jo at jeg traff veggen og mistet litt interessen for ting som tidligere hadde interessert meg. En tredje grunn er jo at Märtha Louise selv egentlig trakk seg lenger og lenger ut fra kongefamilien og ble mer og mer spesiell, (og diverse andre ting i andre kongefamilier.)

Så det er jo mange grunner, men det kommer ekstra fram for meg nå.

Normalen?

Vi er tilbake til normale tider på jobb, sort-of?, og uregelmessige arbeidstider er igjen normen. Samtidig så har glimt av høsten kommet, og det har pøst ned. Det jeg merker er at turen etter arbeidstid ikke skjer. Og jeg savner det, så neste uke, som ser litt mer normal ut, håper jeg å få det til. Jeg har heldigvis fått inn litt bevegelse ellers, men det er ikke det samme.

Ellers leste jeg Debbie Tungs Everything is ok og kjente meg sånn igjen på følelsene man sitter med når depresjon og angst og alt slår inn – så kanskje andre kan ha nytte av den? (Lenken går til Biblioteksøk – hvor du kan logge på med lånekort, og bestille den til det lokale biblioteket ditt hvis det ikke har den.)

Skal innom i dag og handle søtpoteter, kylling og grønnsaker som kan bli til middager flere dager den kommende uken. Bare det å lage til dette, med oppkutter og kunne ha rester, for oppvarming. *chef’s kiss* Alt som gjør livet lettere.

Litt random pause

Egentlig mer fordi at jeg har jobbet, pluss gått tur etter jobb, pluss fulgt med på OL. Det var ikke intensjonen, og helsemessig/mentalt har det gått litt opp og ned. Vasket masse maskiner med tøy i dag, men ikke gjort så veldig mye annet. Er på et stadium i syklusen som gjør at all bevegelse føles som trening, og bare det å springe opp/ned med tøy som skal henges opp/tørkes, gir treningsfølelse.

Burde egentlig ha tatt turen ut og gått meg en rute, men siden jeg jobbet i går, så føler hodet litt på å ha en lat hjemmedag.

Skiftende

Det er veldig skiftende for tiden. Kan gå alt fra jeg ikke vet hvordan jeg skal klare x, til å gjøre det kjempemye. Men det er jo litt av det som er med den kroniske greien min. Det går i bølgedaler. Og, siden det denne uken har vært ganske fredelig på jobb og hjemme, så er det faktisk mindre av stress som også kan påvirke negativt.

Det ble ingen tur i dag, pga. sen jobbing, feil påkledning for været/regnværet, men bare det at jeg faktisk vurderte det alvorlig etter vakten ser jeg på som et relativt positivt tegn.

Kjøpte ellers en del bøker jeg har tenkt på å skaffe meg en stund. Noe fysisk, og noe elektronisk. Det er litt absurd hvor mye bøker jeg har som skal leses, og jeg kunne helt fint ha latt være å kjøpe og å låne mer på en stund. Eh…

Ingenting i går

og siden jeg ikke brukte tid på å tømme hodet på slutten av kvelden, tok det meg også evigheter å sovne. Søvnen var generelt ikke god heller. Men, siden den var så dårlig, kom jeg meg opp i grei tid og fikk dusjet før jobb. Litt balanse i det hele.

Fikk laget meg en to km Pokemon Go rute i går etter jobb, som går fra parkeringsplassen til jobb. (Normalt ikke 2 km). Gikk den i dag, og tror jeg har lagt opp akkurat rett rute for meg. Grei lengde, relativ flat, men med masse krinkelkroker og utsiktspunkt som gjør at det nok vil ta litt lenger tid å bli lei av den.

Ellers er jeg blitt retro og gått på Masterchef Australia igjen. Så det først som student, og nå kjenner jeg bare at det er det jeg trenger. Noe som er positivt, og som gir meg lyst til å lage mat.

Første uke

Det ble ingen oppdatering i går (tror generelt det kommer til å være standard, med mindre jeg føler . Jeg gikk hele dagen og ventet på det store regnværet som ble lovet meg, fra YR, så jeg gikk ikke tur. Regnet kom først på kvelden. Men da hadde jeg funnet ut at jeg like gjerne kunne ta 30 minutter på tredemøllen. Og altså, nå er det nesten et år siden jeg brukte den sist, og det føles faktisk tyngre å gå inne på den enn ute. Mens tidligere har det å gå ute føltes veldig mye mer stress. Gikk mens jeg fulgte med på sendinger om valgkampdekning i USA.

Ellers i dag ble det en feilslått dag. Jeg leverte bilen på service, og siden det er sommer, så går bare sommerruter, og da ville det tatt en time til jobb, og en time fra jobb når bilen skulle hentes (og siden verkstedet også har sommeråpningstider, så måtte bilen hentes tidlig) og da er det ikke grusomt mye igjen av arbeidsdagen. Tok det som avspasering, og hang med foreldrene mine og nevøen (fikk inn masse springing rundt i hagen), og fikk unna noe jobbing da jeg kom hjem.

Litt irritert på bilverkstedet som har notert ned en del ting som «bør gjøres på bilen» på regningen – for hvis de hadde ringt meg så hadde jeg bedt dem gjøre så mye av det med en gang som de hadde tid til. Nå blir det liksom en litt dårlig samvittighet over ting som skal gjøres med bilen på et eller annet tidspunkt, og så må vi sette av tid til det også.

Fikk gått meg to turer i dag, da, som er positivt. Og hadde så mye mentalt overskudd at jeg handlet kylling og karrisaus, som ble laget opp i porsjoner etter jobb. Faktisk mat til fire dager nå. Score.

Varmt

Det har faktisk vært for varmt til å gjøre mye i dag – men jeg fikk meg en kjapp hyttetur og dukkert i Nordsjøen. Og, ved nærmere refleksjon nullstilte den dukkerten litt av hodepinen som var på vei. Det var kaldt, selv om luften var varm, og jeg bare kjente (etter tilvenningsperioden) at det faktisk var utrolig deilig å kjøle hele kroppen ned på den måten. Stress forsvant bare.

Ikke fått gjort så mye nevneverdig ellers, men det ble en dag full av familie, som var det som var målet.

Noe merkelig

Helt fin, så plutselig begynner jeg å tenke på noe, og å kjenne etter, og så… tar det tid før det roer seg igjen. Heldigvis roet det seg nok til at jeg fikk gått tur etter jobb.

Kjenner også på litt depressive tanker, men orket ikke bare skrolle på telefonen når jeg kom hjem, så da ble det til å sette på en tv-serie, for å prøve å unngå litt av disse tankene.

I ettermiddag satte jeg faktisk på Welcome to Wrexham, og har sett en del episoder nå. Sitter med litt håndarbeid i hendene (prøver å gjøre en t-skjorte som jeg har elsket, men som nå har masse hull i seg, om til deler så jeg kan bruke det til mønster for å sy ny. Aldri gjort dette før…) og går gjennom andre sesong av serien.

Fikk vasket gulv på badet, satt på to maskiner med tøy, innimellom.

Det som har vært litt fint denne uken er at jeg ser jeg klarer mer enn jeg tror. Neste uke er målet å være litt tidligere på jobb, sånn at tur etter jobb blir tidligere på dagen, og mer blir igjen til kvelden. Men vi får se. I morgen er det kanskje en kjapp hyttetur i varmen, og henge med familie, som alltid er koselig.